christina87

Det er mange ting man kan si om å ha en Toller i hus. Jeg hadde store forventninger til hvordan livet vårt kom til å bli etter Troy kom i hus. Jeg leste forum etter forum, blogg etter blogg og jeg endte egentlig opp med å bli nervøs for om vi virkelig hadde tatt rett velg når vi bestilte Troy. Når jeg satt i bilen på vei til oppdretter var det en rimelig nervøs og spent jente som svevde 10 cm over setet.

Når vi fikk han i hus var vi uendelig stolt. Stolt over at denne lille karen skulle være vår resten av livet hans. Han gav oss en tøff start, i og med at jeg ikke har hatt valp før så kjente jeg det godt på tålmodigheten. Men så skjedde noe, ikke over natten, men sakte men sikker så fant Troy seg til rette i familien vår. Han lærte seg si ifra når han skulle på do og vi fikk endelig en pirajafri hverdag.

Nå får jeg det til å høres helt grusomt ut med en Toller i hus, men nå skal jeg fortelle dere hva som skjedde når Troy lærte seg at tissing skjedde ute og valpetennene forsvant. Troy har fra dag 1 vist seg å være en skikkelig kosegutt, som er omsorgsfull og veldig familiekjær. Han passer på at alle har det bra og er veldig rolig og tålmodig med Pernille.

Vi prøvde å dra på valpekurs, men dette var ikke noe for Troy. Han lærer så fort at kursets pensum satt på første kursdag. Jeg var virkelig en stolt Tollermamma når jeg innså hvor flink gutten vår var og er.

Det er ingenting som er mer motiverende enn å komme hjem til Troy, han viser så stor glede for å se meg at jeg virkelig føler meg som verdens beste valpemamma. Han er aldri langt unna, selv når jeg slipper han ut, uten bånd går han ingen steder. Vår ultra sosiale valp som elsker mennesker går ingen steder når mamma og pappa sier nei, det har han alltid vært flink til. Når jeg ser han sammen med andre mennesker og andre hunder blir jeg ekstra takknemlig for hva oppdretteren gjorde før vi overtok han. Han fikk et fantastisk grunnlag hos henne.

Nå skal jeg ikke påstå at jeg ikke har vært på randen av å klikke, for det er krevende de første månedene. Det er det virkelig, men jeg mener at det handler om hva du gjør når hunden din er valp. Nå har vi en harmonisk gutt, som liker å slappe av, elsker å leke og storkoser seg når han får bruke nesen sin.

Vi er helt forelsket i gutten vår! Jeg kan ikke tenke meg å få meg en annen rase enn Toller. De er langt mindre krevende enn det jeg var forberedt på at de skulle være. Tollere skulle jo være vanskelige, ekstremt sta og hunder med et enormt aktivitetsbehov. Troy har vist seg å være kjærlig, omsorgsfull, morsom, skvetten, rar, tålmodig, kosete og en drøm. Uansett hva jeg gjør på, så gleder jeg meg til å gi vår herlige godluktende (Tollere lukter faktisk ikke hund)  godgutt verdens største klem.

Livet som Tollermamma er virkelig en drøm!