Hodetømming

Motivasjon og tanker.

Det blir fort så mye man skal tenke på når det kommer til blogging. Man skal tenke på hva andre ønsker å lese, hvordan du skal få de til å fortsett med å lese bloggen din og hvordan man skal få flere lesere. Men hver gang jeg planlegger et innlegg i hodet mitt (gjør det oftere en jeg faktisk blogger) så finner jeg ut av den samme tingen. Jeg blogger faktisk for meg selv, jeg blogger for å huske, jeg blogger for å finne hverdagsmotivasjon når ting er litt tungt, jeg blogger for å se hvordan livet mitt forandrer seg. Dette er kanskje grunnen til at jeg ikke har slettet "bloggene" vi skrev på vgs. Så når jeg sitter her så kan jeg ikke la vær å drømme om at jeg klarer å fortsette med blogginnlegg med jevne mellomrom, på den måten klarer jeg å få oversikten over hva jeg har funnet på opp gjennom årene. Så helt plutselig ble jeg motivert til å skrive ett innlegg om 2011 og alt det som har skjedd i løpet av. Jeg håper at jeg dermed blir minnet på hvor fantastisk dette året egentlig har vært.

Aldri mer mandler

Mandlene er borte etter en operasjon som jeg mistenker varte i 10 minutter. Hvis jeg sier 20 minutter så tar jeg hardt i. Jeg møtte opp noen minutter før jeg skulle og på minuttet var jeg i operasjonsstolen (ja, de brukte stol). Her snakket jeg med anestesi teamet. Vi snakket om sokkene mine og hvorfor jeg ikke likte innsøvningen. I løpet av 30 sekunder var jeg borte. Jeg våket opp på en undersøkelsesbenk, her ligger jeg og rister. Noe som vistnok er normalt etter narkose, men jeg har bare blitt operert på sykehus før og der ligger man under dyner. Nå fikk jeg flere pledd over meg. Jeg brukte overraskende lite tid på å våkne. Etter 2 timer (fra jeg gikk inn døren på spesialistsenteret) var jeg ute i bilen igjen. Drøvelen min er ganske hoven og det er foreløbig bare det som plager meg, heldigvis (bank i bordet).

Nå har jeg kost meg med isbiter og jeg har faktisk klart å få i meg 2,5 saftis i dag. Syns jeg skal være fornøyd med meg. Er ingenting som frister, selv om jeg er sulten.  Nå er jeg bare spent på hvordan den neste uken skal bli. Det blir vist bare verre og verre.

 

Ha en fin adventstid alle sammen.

Tomt.

Jeg har alltid ment det at musikk hjelper deg å uttrykke det du tenker og føler når du rett og slett ikke klarer å sette ord på det selv. Så jeg lar Maria Mena uttrykke seg for meg, med denne fantastiske versjonen av sangen. Jeg er så nummen at jeg ikke klarer å si det på noen bedre måte.

Gleder seg litt!

Jeg har så farlig mye å glede meg til for tiden, det høres egentlig litt kvalmenes ut for å være helt ærlig. Men det er nettopp det jeg skal være. Jeg gleder meg til så mye at jeg egentlig burde få flytte inn på toppen av en rosa sky, bare fordi det passer perfekt med den mentale tilstanden min for tiden. Det kan forsåvidt slå begge veier, men så har jeg alltid vært litt rar og bryr meg lite om det.

Liste? Joda, jeg kan ikke bare fortelle dere at jeg gleder meg farlig mye til diverse jeg skal fremover, uten å faktisk forteller dere hva som gjør det å være Christina rimelig bra.

Vi kan begynne i det små, de små tingene teller de også vil jeg nå si! 

- I helgen skal jeg se mine flotte hånballjenter spille kamp, noe som jeg gleder meg veldig til!

- I helgen skal jeg også se den nye Harry Potter filmen!

Så over til litt større ting!

- Om to uker drar jeg og mamma avgårde til Berlin på vår årlige jentejuletur. Vi skal virkelig kose oss og komme i den rette julestemningen.  Jeg leser alt jeg finner av blogger ang julemarked i Berlin, og gleder meg til jeg kan lage et innlegg til dere når jeg kommer hjem!

- Når jeg kommer hjem fra jenteturen min, så har jeg bare to skoledager før jeg tar juleferie! Og er det noen som gleder seg til jul her i verden, så der det denne jenta her.

- I går bestemte jeg og Iselin oss for å arrangere vennejulebord for våre flotte venner. Det er første gang vi gjør det og er spent på hvordan det kommer til å gå. Jeg har da aldri laget julemiddag før! Men gleder meg det gjør jeg.

- Om litt over tre uker, så kommer vår herlige lille Troy inn i den lille familien vår og vi er kjempe spent. Vi er klar for masse arbeid, masse kos, masse frustrasjon og rimelig mye forelskelse.




Jeg gleder meg såpass mye til alt som skal skje fremover, at jeg ikke klarer annet enn å glise. Dette blogginnlegget ble ikke noe annet enn en personlig nedtelling for meg. Beklager det, men tiden går alt for sakte.

Internettabstinenser

Når man flytter er det masse man bør og skal tenke på. Vi tenkte på hvilken farge vi ville på ha på veggene, hvilken sofa vi ville ha, hvilken farge vi ville ha på møblene i stuen og alt annet enn internett. Hva som gjorde at vi to ikke klarte å bestemme oss for internett aner jeg ikke. For du får virkelig ikke større nerder enn oss to, så i teorien burde internettet ventet på oss, ikke motsatt. Men sånn er det nå, vi har nå inntatt huset til mamma og pappa med hver vår datamaskin for å oppdatere oss på verden, sjekke at vi faktisk har penger, lese aviser og rett og slett gjøre alt av tull som man pleier å gjøre på internett men man aldri tenker på når man faktisk har det.

Jeg lover å ikke være lenge vekke fra dere igjen og jeg lover å

Update. Again!

Jobbing er ikke spennende, jeg skriver kontrakter, selger drikke til kundene og logger inn kunder. Og jeg jobber mye, det er vel det jeg gjør for tiden, jeg jobber, går på skolen og har jentene. Jeg koser meg på jobben, for all del jeg storkoser meg på jobben. Kundene er kjempekoselig så det har egentlig ingenting med det å gjøre.
Jeg har forresten fått andre runde med omgangssyken, jeg trodde jeg klarte å holde meg unna, men det klarte jeg på ingen måte. Men å bo på badegulvet går faktisk ganske så greit når man har en så koselig bok som Club Dead.

Her hjemme har det siste familiemedlemmet vårt begynt å bruke sokker, dere tenker gjerne at det var virkelig noe å nevne i bloggen Christina, men jeg vil si at det er det, når det er snakk om min søte lodne krabat på fire bein. Saltet har skjært seg inn i poten hans, så han halter veldig. Så han får masse salve på foten, bandasje utenpå der, og ankelsokk utenpå der. Han nekter å gå med hundesokk, så det blir til at man må bruke min ankelsokk.



Dette er vel det jeg har foretatt meg i det siste, jeg har hatt noen vennekvelder. Som har vært utrolig kos. Jeg har laget verdens beste dessert, som jeg faktisk skal dele med dere neste gang jeg lager den.

Ellers nærmer det seg både Paris og USA og jeg tripper litt.

Det var min oppdatering, hva har dere gjort på siden sit?

Rett og slett derfor.

Jeg er lykkelig, farlig lykkelig for tiden. Rett og slett på grunn av ting som jeg elsker. Siden jeg så klart er en blogger og velger å blogge om hvorfor jeg er så lykkelig så må dere nesten bare høre på mitt rimelig sukkersøte innlegg.

Jeg er lykkelig fordi jeg har en fantastisk kjæreste som virkelig tar vare på meg, han lar meg synge høyt og veldig så falskt i bilen hver gang vi er ute på tur, han forteller meg hvor flott jeg er - spesielt når jeg føler meg som en potetsekk, han kommer med nydelige blomster når jeg minst venter det, fordi han lar meg grine når jeg trenger å grine, fordi han er bekymret hver gang jeg griner av en serie, fordi han henter drikke til meg når jeg er helt utslitt og rett og slett fordi han er den beste gutten jeg kunne tenkt meg.

Jeg er lykkelig fordi jeg har verdens beste familie, jeg har en mor som er min aller beste venninne, som kjenner meg bedre enn jeg kjenner meg selv, som jeg kan le og tulle med og ikke minst, snakke alvorlig med. Fordi jeg har en far som aldri sier nei, som deler mine interesser med meg, som har tatt meg med på Star Wars og virkelig lært meg hva gode filmer er. Og ikke minst fordi jeg tror at musikk smaken min stammer fra han. Jeg har en bror som passer på meg, som jeg kan ha det gøy med, som er virkelig  en storebror- en stolt storebror. En storebror som hjelper meg hver gang jeg spør om hjelp!

Jeg har en nydelig bamse som venter på meg hver gang jeg kommer hjem, en bamse som har vært prinsen min i 12 år, han er den flotteste og mest fargerike karen i livet min. Han er virkelig glad for å se meg og kommer krypende for å kos når jeg virkelig trenger det. Han har en radar som forteller når jeg er lei meg, da kommer han stille og forsiktig inn på rommet og opp i sofaen til meg, bare for å trøste. Ikke minst er han søt når han kommer inn til meg, fiser, også går han ut igjen.


Jeg er lykkelig fordi jeg har en fantastisk gjeng med venner som stiller opp for meg når jeg trenger det, jeg har venner jeg kan le med, venner jeg kan se ut som et troll sammen med, jeg har venner jeg kan nerde sammen med, jeg har venner jeg slåss om kjøkkenplass med, jeg har venner som kjenner meg såpass mye at de vet hva som foregår uten at jeg trenger å si noe.

Jeg er lykkelig fordi har jeg har en flott  svigerfamilie (inkludert min flotte svigerinne Anita) som virkelig har tatt vare på meg, og for at de lar meg lage så mye mat jeg bare vil. Fordi jeg har fått en nydelig liten niese, som får meg til å smile hver gang jeg tenker på henne.

Jeg er lykkelig fordi jeg trives i alle jobbene mine, en av de som gjør at jeg kan trene så mye jeg vil, jeg er virkelig bitt av basillen.

Jeg er lykkelig fordi jeg stortrives på skolen med mine flotte venninner, som hjelper meg når jeg trenger støtte.

Så si meg, har ikke jeg en god del gode grunner til å være verdens lykkeligste jente?

Mitt nye år

Jeg har begynt på skolen igjen. Begynte rett og slett med full dag mandag. De bestemte seg rett og slett for å ha full dag fra første dag av, noe denne jenten ikke var forberedt på. Jeg har var heller ikke forberedt på at jeg denne uken skulle starte med opplæring i den nye jobben min. Det er jo ikke vanskelig, men når jeg allerede er slått ut, så hjelper det ikke med noen timer på jobb.

Jeg hadde da egentlig store planer om å ha ferie i noen uker til. Kroppen min hadde det ihvertfall. For jeg kjenner at jeg sliter nå. I tillegg til at det er vinter og jeg verker mer enn normalt.
Nå savner jeg egentlig bare sommerferien, sommerferien som varer i 12 uker. Der jeg kan sole meg, valse rundt i sommerklær og ikke minst - ikke måtte fungere på en stund.
Jeg skal allerede levere oppgave 22 januar og jeg er langt i fra klar til sånt.

Jeg vil streike, men det er normalt når man er tilbake på skolen er det ikke?

Min advent

Desember har begynt før jeg egentlig var klar for det. For de som ikke studerer så er nok desember bare kos, men for de som sliter på høyskolen og universitet rundt omkring i landet vet jo det at førjulstiden ofte blir ødelagt at oppgaver og eksamen. Min er på ingen måte noe snill med meg denne julen. Jeg har ikke juleferie før 18. desember kl 15.45 (seinest). Jeg tror skolen har valgt tiden bare for å være ond, for dette er det seineste eksamenstidspunktet i år.
Det verste er egentlig at jeg er alt for umotivert til å lese, jeg vil heller se julefilmer, drikke julebrus, handle julegaver, synge høyt i bilen og bare kose meg.
Men i ene boken min står det så greit at det er ingenting som kommer av seg selv. Så jeg får vel sette meg inn i pensum og se bort i fra julen i 14 dager til.
img0373
Sånn ser det ut i verden min for tiden. Bøker, bøker og bøker. Leser jeg ikke, så er tankene mine i den retningen av at "Christina, nå MÅ du lese".

Men jeg har i det minste noe å se frem til.
 - Avslutning med jentene, der vi skal spise grøt og se julefilm
- Juleshopping med Maria på lørdag
- Verdens beste besøk neste helg
- 2 ukers juleferie.
- Pepperkakeborg laging med bestekompisene mine
- Julekos med gode venner
- Juletrepynting med mamma, pappa og Fredrik.
- Julaften og fantastisk pinnekjøtt.
- Ferie med kjæresten min

- dsc0008
Borglagingen i fjor
dsc0315
Julaften 2008

Jo, jeg har mye å glede meg til, men jeg må bare syte litt over eksamen. Som burde vært forbudt i desember og januar egentlig. 

Flere som må slite med eksamen i førjulstiden?



 ti

Trøtte dyr tenker tunge tanker.

Når vi satt i bilen i dag hadde jeg ikke lyst til noe annet enn å dra ut i barnehagen. Skolen fristet på ingen måte i dag morges. Det gjør det heller ikke etter at jeg har vært her i en time. En lang time. Hadde jeg vært i barnehagen hadde turbomodusen satt inn og jeg hadde vært godt i gang med dagens gjøremål. Jeg savner det daglige freset.

På skolen skjer det ikke mye, vi sitter bare på en stol og hører på hva praksis"sjefen" sier. Det er ikke så lett skal jeg love dere.

Men et lys i den "tunge" skolehverdagen er at jeg bare har en uke her før jeg får dra avgårde til sol og sommer. Da drar jeg med hele familien til Fredrik, og jeg gleder meg veldig. Hvis man ser bort i fra flyturen, så blir dette knusegøy.

dsc0437
Høsten er rimelig nydelig, selv når man går seg vill mutters alene på Fløyen!

Litt trist her jeg sitter

I dag har jeg siste dagen i praksis. På mandag skal jeg tilbake på skolen. Jeg skal jo forsåvidt tilbake til mine nydelige venninner, men jeg har kost meg enormt mye denne praksis runden. Barna er bare til å spise opp. Noe som gjør det vanskelig å dra dit i dag og vite at det ikke er særlig sannsynlig at jeg kommer til å se noen av dem igjen. Og jeg som blir så fort glad i menneskene rundt meg, klarer ikke helt å se på dette som "en kjekk opplevelse". Det er bare tvers igjennom en kjip avslutning på en fantastisk periode. dsc0695
Lille vennen min som jeg traff på tur med barnehagen.

Ja, jeg skal slutte å syte og heller fortelle dere at jeg var på VIP kveld på Cubus på onsdag. Jeg følte meg ikke helt i form, og hadde rimelig vondt der jeg sto. Men selv om å finne tøy bare tok meg rundt 5 minutter, så sto man i kø rimelig lenge. Tror vi sto der i 45 min. Når vi endelig hadde betalt, så vi at køen strakk seg helt til SparKjøp, som ligger rundt 50 meter unna hvis jeg ikke tar feil. Men det var verdt det. Jeg fikk masse nye klær, til halv pris. Og ikke minst fikk jeg jakken som jeg har siklet etter i rundt to mnd nå. Nedsatt fra 799,- til 298,-
Skal prøve å få tatt noen bilder til dere.

Skal dere noe spennende i dag?

Helt sinnsjukt

Hadde alle bare kunne vært så flinke, eller kunne jeg bare klart å synge så fint hadde jeg vært rimelig fornøyd. Hun synger helt fantastisk vil jeg si. Sier litt når hun faktisk blir hentet inn for å synge i et av verdens mest populære program.

bloglovin

Den dagen da Christina bare burde holdt sengen.

Dagen i dag startet med en tur til Tannlegesentralen i byn. Der jeg klatret opp trappen alt for mange etasjer (egentlig var det bare 4, men vi later som det var drøyt) og finner frem til kontoret. Jeg blir tatt bilder av og tannlegen kommer inn døren og sier til meg "hei, det er du som er Christina, men ikke Aguilera, men du er jo i det minste blond da".
Jeg hadde to små hull som han angrep i dag. Et  i en gammel fylling som han ikke helt skjønte hvem som hadde gjort, han lurte litt på om jeg hadde gjort det på egenhånd og et i visdommen "steike, du kommer til å bli dritsmart når du går herfra du, siden jeg fyller på visdommen din" Etter 1.5 time i tannlegestolen løp jeg ut døren (jeg leste samme Se og Hør to ganger).

I dag skulle jeg nemlig på Fløyen med barnehagen, men så klart rakk jeg ikke samme bane som barna tok, fordi tannlegen skulle bruke så lang tid på meg, og 3 andre. Så jeg løp nå inn på neste og ventet på at den skulle farte avgårde. For de som ikke vet det. Så er Fløybanen DRIT skummel. Jeg syns det er grusomt. Og selvfølgelig så blir det tekniske problemer, så vognen vår bare vipper opp og ned.
Når jeg endelig gikk av ved Skansemyren for å finne de andre, så må du ikke tro at jeg fant dem. På ingen måte. Jeg gikk fra skansemyren, opp på Fløyen og ned igjen, helt alene. Fin tur, men rimelig ensomt (heldigvis bestemte selveste James Hetfield seg for å holde meg med selskap i ørene mine). Til slutt fikk jeg kontakt og fant dem. Men da var store deler av tiden med barna over. Så mye for den kjekke dagen på Fløyen med barnehagen.

dsc0443
Jeg kan i det minste trøste meg med en fantastisk utsikt, mutters alene på Fløyen.

dsc0479
Dagens versjon av Christina, når hun endelig fant frem, usminket og bedøvd.

Så nå sitter jeg her. Verker i munnen, jeg kan ikke smile og for de som kjenner meg, så vet de at jeg har enormt store problemer med å ikke smile.

Joda!!

Hvor går din grense?

Hvor går egentlig grensen når det kommer til nyttig og unyttig informasjon?
For meg var det veldig nyttig den dagen jeg endelig innså at jeg faktisk ikke klarer å sovne med sokker på beina. For dere er nok dette virkelig ikke noe annet enn tvers igjennom unyttig informasjon.

Så lurer jeg på, hva klassifiseres som såpass viktig at det fortjener en plass i en blogg. når jeg ser tilbake på mitt eget bloggliv, så innser jeg at jeg er blant de som pøser på med unyttig info.

En smart blogger seg hva andre ser på som nyttig informasjon og blogger ofte om dette temaet. Men jeg er ingen smart blogger. Jeg er den som for tiden helst går i min alt for store Nike fleece pant og min enda mer for store Harvard genser. Så outfitblogging er ut, i hvertfall i mitt hode. Jeg er ikke noe spesielt når det kommer til trening og kosthold. Jeg har tatt av såpass at jeg burde være flink, men jeg kan for lite om ting som ikke omhandler denne tøtta her.
Såå? Hva har vi igjen? Filmer? Musikk? De to sistnevnte er jeg alt for glad i, så tilslutt hadde jeg nok bare blitt sprø av at ingen mener det samme som meg.

Derfor har jeg bestemt meg for å være en nydelig blanding av sær, unyttig og særdeles interessant. For denne blandingen er mer Christina enn noe annet.

Ditt blogg-grunnsyn er mye vanskeligere å finne enn ditt pedagogiske grunnsyn!

dsc0246



Hvor går grensen på unyttig informasjon for deg?
Blogger du alltid om det du ønsker eller blogger du om ting du vet folk vil elske?

Min skoledag

Vi sitter nå på skolen og ser på direktesending fra Kongo. Hva gjør dere på skolen i dag?

screenshot
Det må sies at vi faktisk har gjort litt skolearbeid og, men at det er ganske så spennende å få med seg hva som skjer i Kongo.

Hva tror dere, har de gjort det?

Ansvar!

Når blir man så gammel at man føler at man må stå til ansvar for tingene man gjør? Når blir man så gammel at man skjønner det at tingene du gjør faktisk har en innvirkning på flere mennesker enn nettopp deg selv.
Jeg treffer på min daglige ferd i livet (uff, det er ikke klisse i det hele tatt)  mennesker i mange forskjellige aldre. Og jeg blir sjokkert over mangel på ansvarsfølelsen.

Når blir man så gammel at man faktisk skjønner at du må behandle alle mennesker med respekt. Uansett hvem det er snakk om. Jeg venter fremdeles i spenning!

Stakkars Christina!

Jeg ligger på sofan og syns synd på meg selv, jeg er nemlig blitt syk jeg. Begynte å kjenne at det var noe som ikke stemte i gårkveld, og i natt våknet jeg og var skikkelig groggy. Nå burde jeg egentlig gjort mye skolearbeid, men jeg klarer ikke å få meg til å fungere. Men fantastisk mange kilo liggende på brystkassen min, så syns jeg at jeg fortjener en dag med bare serietitting og ja, serietitting.
Jeg og Fredrik har begynt å se True blood, så tenker jeg klarer å få gjennom en episode eller to.

dsc0070
Heldigvis er min lille støre teddybjørn komt tilbake fra ferie. Er så utrolig deilig å ha han i hus, spesielt når det er synd på meg.

 


Er det noen flere som dessverre har blitt syk disse kalde høstdagene?

Når det frister!

Bare et lite råd fra meg til dere!

Når det frister å holde deg hjemme fra skolen, og det ikke er noe på skolen som er obligatorisk: hold deg hjemme!

Er så trøtt at jeg sliter med å følge med. Pluss at alt læreren sier, leste jeg i gårkveld.

En smørblid Christina på skolebenken!!
img0366
Et av våre vakre skolearbeid!

I will try to find my...

Nå vet jeg at jeg ikke var klar til å begynne på skolen igjen. Det er veldig kjekt i lunsjen, men det er på ingen måte noe som tyder på at denne jenten er skoleklar. Jeg har prøvd så godt jeg kan, men jeg er bare tvers gjennom stuptrøtt. Så min store plan om å være flink student vet jeg ikke helt om jeg klarer å leve opp til. Det er så greit med store planer, for da har man litt å gå på, hvis man bestemmer seg for å bevege seg nedover på skalaen over krav på deg selv.
Har dere noen gang hatt den følelsen, den da dere heller ville spist diverse ekkelt istedenfor å bevege seg ut av sengen. Sånn hadde jeg det i dag, noe som førte til at jeg forsov meg, måtte løpe for å treffe Line, og dermed påta meg grusomt vondt gnagsår, i mine ikke helt inngåtte sko.

Så nå sitter jeg her på forelesning, og det jeg gleder meg mest til, er å komme hjem til sofan min. Og ikke minst at vi skal slappe av med våre beste venner i kveld. Alt annet enn å fungere vil jeg gjøre ? TAKK!

dsc0179
Kunne heller tenkt meg en tur med kamera mitt tror jeg;)

16 and pregnant

Når jeg kom hjem fra joggeturen i dag var jeg rimelig motivert til å ligge på sofan. Noe jeg egentlig er veldig flink til. Så jeg snek meg inn på MTV sine sider og begynte å se på en av seriene der. Jeg har sett flere episoder av 16 and pregnant, men denne ble jeg faktisk helt satt ut av. For første gang gjorde de et veldig voksent valg med å gi barnet et bedre hjem gjennom adopsjon!
I de tidligere episodene ser man det samme om og om igjen. Faren som ikke har blitt et snev mer voksen er ute med venner og lar moren være igjen med barnet. De får på ingen måte være barn. Disse jentene som blir gravid er like gamle som jentene jeg trener. Og klarer ikke helt å se for meg at noen av dem skal ta ansvar for et lite barn helt alene.
Bare økonomisk er det helt grusomt å tenke på. De får heller ikke store sjanser til å skaffe seg en utdannelse, når de er tunget til å jobbe for å få penger til den lille familien.
Selv om utgangspunktet er MYE bedre i norge, så kan jeg ikke forestille meg at det er noe som ligner på en dans på roser, det å gå ut av ungdomsskolen med et lite barn på armen.

Søvnløshet

Jeg fikk virkelig ikke sove i natt, så jeg begynte å tenke, noe som ikke hjelper så mye på søvnløsheten noen særlig. Men det jeg tenkte på syns jeg er rimelig facsinerende, det har jeg tenkt på en stund og. Nettopp det hvor stor forskjell det er på ungdomsskoleelever i dag og fra når jeg gikk der. Jeg er på ingen måte gammel, og det er heller ikke mer enn 6 år siden jeg gikk ut av ungdomsskolen.
Men når jeg og resten av årskullet mitt skulle begynne på ungdomsskolen var det ingen som farget håret sitt, det var ingen som sminket seg på fulltid (det var noe man bare gjorde når man skulle på Hjeltedisko), vi hadde ikke peiling på klær og vi trodde at Buffalo sko var det store. Men nå ser jeg på barneskoleelever som sminker seg når de er rundt 10, bruker merkeklær før de har former til å fylle de ut. Prioriteringene blir helt anderledes med en gang de bestemmer seg for å være voksen, mens mangel på modenhet gjør at valgene de tar fort blir feil.
Det er rett og slett trist at samfunnet tvinger barn til å bli mye eldre enn alderen tilsier.

Grunnen til at jeg begynte å tenke på dette var en episode av Lipstick Jungle der Wendy snakker med sin 15 år gamle datter Maddie som forteller at hun er eneste jenten i klassen som ikke har hatt sex enda. Noe som er enda mer tragisk, for det er faktisk rimelig realistisk.
hits