Jul

Selveste julaften.

Nå ha svigers nettopp vært her på formiddagsmat. Jeg har laget julegrøt for første gang, noe som jeg velger å påstå var vellykket. Nå har vi inntatt sofaen i vente på neste besøk. I kveld kommer mamma og pappa til middag. Vi skal kose oss med pinnekjøtt og kålstappe. Selv om julestemningen er langt unna, så er det fantastisk å kunne kose seg med familie. Er også veldig uvant å ikke være på farten på julaften. Det begynner å bli mange år siden sist jeg bare holdt meg på et sted.  Nå skal vi kose oss foran tv før vi setter pinnekjøttet på og huset fyller seg med den fantastisk pinnekjøttlukten.

Håper dere får en fantastisk julaften sammen med venner og familie.




23. desember

Det er litt rart, jeg har et skikkelig elsk/hat forhold til snøen. Jeg vil gjerne se på den, men vil helst ikke gå på den. Snøen er i mine øyne bare til for at jeg skal skli, fryse og komme for seint. Men når jeg i dag ser ut vinduet og ser gress på bakken, så merker jeg hvor avhengig jeg egentlig er av snøen for å å få julestemning. Til og med Grevinnen og hovmesteren hjalp på julestemning. Så kanskje etter å ha sett en julefilm og lest dette fantastiske diktet.

Twas the night before Christmas, when all through the house
Not a creature was stirring, not even a mouse;
The stockings were hung by the chimney with care,
In hopes that St. Nicholas soon would be there;
The children were nestled all snug in their beds,
While visions of sugar-plums danced in their heads;
And mamma in her 'kerchief, and I in my cap,
Had just settled down for a long winter's nap,
When out on the lawn there arose such a clatter,
I sprang from the bed to see what was the matter.
Away to the window I flew like a flash,
Tore open the shutters and threw up the sash.
The moon on the breast of the new-fallen snow
Gave the luster of mid-day to objects below,
When, what to my wondering eyes should appear,
But a miniature sleigh, and eight tiny reindeer,
With a little old driver, so lively and quick,
I knew in a moment it must be St. Nick.
More rapid than eagles his coursers they came,
And he whistled, and shouted, and called them by name;
"Now, Dasher! now, Dancer! now, Pranced and Vixen!
On, Comet! on Cupid! on, Dodder and Blitzen!
To the top of the porch! to the top of the wall!
Now dash away! dash away! Dash away all!"
As dry leaves that before the wild hurricane fly,
When they meet with an obstacle, mount to the sky,
So up to the house-top the coursers they flew,
With the sleigh full of toys, and St. Nicholas too.
And then, in a twinkling, I heard on the roof
The prancing and pawing of each little hoof.
As I drew in my hand, and was turning around,
Down the chimney St. Nicholas came with a bound.
He was dressed all in fur, from his head to his foot,
And his clothes were all tarnished with ashes and soot;
A bundle of toys he had flung on his back,
And he looked like a peddler just opening his pack.
His eyes -- how they twinkled! his dimples how merry!
His cheeks were like roses, his nose like a cherry!
His droll little mouth was drawn up like a bow,
And the beard of his chin was as white as the snow;
The stump of a pipe he held tight in his teeth,
And the smoke it encircled his head like a wreath;
He had a broad face and a little round belly,
That shook, when he laughed like a bowlful of jelly.
He was chubby and plump, a right jolly old elf,
And I laughed when I saw him, in spite of myself;
A wink of his eye and a twist of his head,
Soon gave me to know I had nothing to dread;
He spoke not a word, but went straight to his work,
And filled all the stockings; then turned with a jerk,
And laying his finger aside of his nose,
And giving a nod, up the chimney he rose;
He sprang to his sleigh, to his team gave a whistle,
And away they all flew like the down of a thistle.
But I heard him exclaim, ere he drove out of sight,

Uten internett duger helten ikke

Joda, sånn er det i nytt hus. Vi er for øyeblikket uten internett. Montøren skulle være her mellom 8 og 16 i dag. Men han kom aldri. Så da pynter vi juletre istedenfor. Jeg elsker å ha juletreet i hus. Troy syns det hele var veldig strålende, helt til han fikk beskjed om at juletrefoten ikke var hans nye vannskål. Er ikke lett å være Toller i alt julestyret. Personlig så gleder jeg meg til en jul uten en valp som tisser på gulvet, smaker på både pakker og juletre. Nå kan (nesten) julen bare komme!

18. desember - oppskrift

Jeg elsker å bake og gleder meg til å ta i bruk mitt nye kjøkken. Så i dag blir det en oppskrift til dere. På kakemenn

KAKEMENN

100 gr smør
3 1/2 dl sukker
1 ts hornsalt
2 1/2 dl melk
ca 12 dl hvetemel

Smelt og avkjøl smøret. Bland alt det tørre. Rør inn den smeltede avkjølte smøret + melken og arbeid deigen hurtig sammen. Legg plast over deigen og la deigen stå kjølig i 1-2 timer. Elt deigen lett sammen, og kjevl den til en 3-4 mm tykk leiv. Stikk ut kakemenn. Legg figurene på smurt plate og stek dem ved 200c i 7-10 min. De skal være hvite og porøse når de er ferdige. Avkjøl kakene på rist.

Pynt med konditorfarve blandet med litt vann, eller melisglasur iblandet litt kakao.

14. desember - oppskrift

Denne karamellen stammer faktisk fra England, og jeg syns den er helt fantastisk.




 

50 g usaltet smør
450 g sukker
3 dl fløte
1 1/2 dl helmelk
3 ss vann (eller smak som f.eks brandy, kaffe etc)

Om ønskelig kan fudgen tilsettes forskjellig smak. Personlig syns jeg ikke at man skal tilsette noe som helst.
225 g melk- eller kokesjokolade
115 g hakkede mandler, hasselnøtter, valnøtter el.lign

Slik gjør du:
1. Smør en ikke alt for stor firkantet form, min 20 cm. dyp.
2. Ha sukker, fløte, smør, melk og vann (smak) i en tykkbunnet kjele.
3. Varm opp under svak varme. Rør av og til.
4. Massen bringes til kokepunktet og kokes videre til massen kan formes til en kule i kaldt vann. Rør av og til under kokingen for å forhindre at massen svir seg.
5. For sjokoladefudge tilsettes sjokoladen på dette stadiet. Ta kjelen av platen og rør inn hakket sjokolade. Rør så kraftig. For nøtter/ kandisert frukt: Trekk kjelen av platen og tilsett. Rør kraftig til massen tykner litt.
6. Helles i den smurte forma. Settes kjølig til massen har stivnet helt. Når fudgemassen er helt stivnet has den ut av forma og skjæres i firkanter med en skarp kniv.

 

 

Luciadagen 13. desember

I dag skulle jeg egentlig ønske at jeg var i barnehagen for å feire Luciadagen sammen med verdens herligste gjeng. Men siden jeg ligger her og drikker isvann så må jeg nesten nøye meg med å skrive noen ord om hvorfor vi feirer nettopp denne dagen.

Den hellige Lucia ble født rundt år 286 på Sicilia. Hun er en historisk skikkelse som uten tvil led matyrdøden i byen Siracusa, sannsynligvis rundt år 304 i forfølgelsene under keier Diokletian. Lucias minne ble æret tidlig med en innskrift på gresk i Giovanni-katakomben. Innskriften ble funnet i 1894, der de samtidig fant hennes gravsted.

Lucia skal ha komt fra en rik familie. Hun nektet å gifte seg, for hun ville være til for Gud. Hun gav bort alt hun eide til de fattige. En av hennes beilere klaget henne frem for myndighetene. Hun ble dømt for prostitusjon, men ble å et mirakuløst vis beskyttet. De forsøkte å brenne henne, men det ble også mislykket. Hun døde først etter at en prest kom og ga henne kirkens sakrament.

I Norge feirer vi dagen med Luciatog. Da synger vi Luciasangen og alle går kledd i hvit.
Når jeg var liten gitt jeg og bestevenninnen min Silje rundt til Naboene og sang. Vi kom hjem med alt fra likørsjokolade til enkroninger.

 

 

12. desember - Julegaver

Jeg måtte bli ferdig med mine julegaver tidlig i år. Jeg visste ikke hvor mye operasjonen kom til å slå meg ut, og ville derfor være forberedt på det verste. Men hvorfor gir vi hverandre julegaver? Hvor startet det og hvordan gjøres det i andre land?

I Norge begynte vi å gi julegaver i vikingetiden. Da var det de rike som gav til de fattige. Tradisjonen med å gi barna gaver kommer fra Tyskland. Der fikk barna på St. Nikolaus dag. Mest vanlig var det å gi gaver på nyttårsaften og dette er fremdeles tradisjonen i mange land, blant annet Iran.

Som barn er gjerne gavene det viktigste med julen.Det å få gaver og kunne se på når gavene du har pakket inn blir åpnet med et smil er en av de største gledene ved julen. Også for barn. Når man har juleverksted både i barnehage og skole så er man stolt over det man har laget og venter spent på reaksjonene til foreldre og besteforeldre som skal åpne dette.

Jeg husker med stolthet flere av gavene mamma måtte åpne opp gjennom årene. Ene året fikk hun et fingerheklet hårbånd og et annet år gikk jeg ned i smykkeskrinet hennes og fant et smykke som jeg pakket fint inn og gav til henne. Nå skal det sies at jeg gikk i barnehagen og ville bare gi noe fint til mamma til jul. Men det er og en av gledene ved å feire sammen med familien. Man får gode tradisjoner og gode minner.




Hva er det viktigste med julen mener du?

søndag 11. desember

Så tenner vi tre lys i kveld
for lengsel, håp og glede.
De står og skinner for seg selv
og oss som er tilstede.
Så tenner vi tre lys i kveld,
for lengsel, håp og glede.




9. desember - Piken med svovelstikkene.

Dette eventyret er det ikke lenge siden jeg leste. Fredrik hadde ikke hørt om piken med svovelstikkene før og da måtte jeg ta på meg ansvaret med å lese den til han. Jeg husker så godt når jeg var liten jente og pappa leste denne til meg.

Det var gresselig kaldt. Det snedde, og det begynte å bli mørke kvelden. Det var da også den siste kvelden i året, nyttårskvelden. I denne kulden og i dette mørket gikk det en liten fattig pike, barhodet og med bare føtter gjennom gatene. Ja, egentlig hadde hun hatt tøfler på seg da hun gikk hjemmefra, men hva hjalp det? Det var noen riktig svære tøfler, så store at moren hennes hadde brukt dem den siste tiden, og den lille piken mistet dem da hun skyndte seg over gaten, akkurat idet to vogner for forbi i voldsom fart. Den ene tøffelen klarte hun ikke å finne igjen, og den andre tok en gutt og 1øp sin vei med. Han sa at han ville bruke den til vugge når han selv fikk barn.

Og der gikk den lille piken med de bare, små bena, som var røde og blå av kulde. I et gammelt forkle hadde hun en mengde svovelstikker, og en bunt gikk hun med i handen. Ingen hadde kjøpt noe av henne hele dagen. Ingen hadde gitt henne en eneste liten skilling. Sulten og forfrossen gikk hun der og så ulykkelig ut, stakkars liten. Snefnuggene falt i det lange, gule håret som krøl1et seg så pent i nakken, men slikt tenkte hun ikke det minste på. Ut av alle vinduer skinte det lys, og det luktet så deilig gåsestek i gaten, for det var jo nyttårsaften - ja, det tenkte hun på.

Borte i en krok mellom to hus - det ene stakk litt mer fram i gaten enn det andre, satte hun seg og krøket seg godt sammen. De små bena hadde hun trukket oppunder seg, men hun frøs mer og mer, og hjem torde hun ikke gå, for hun hadde jo ikke solgt noen svovelstikker. Ikke hadde hun fått en eneste skilling heller, og faren kom til å slå henne. Kaldt var det hjemme også, for de bodde oppunder taket, og der pep vinden inn, enda det var dyttet med strå og filler i de største sprekkene. De små hendene hennes var nesten døde av kulde. Å - så godt som en liten svovelstikke ville gjøre! Om hun bare vaget å dra en ut av bunten, ripe den mot veggen og varme fingrene! Hun trakk en ut, og ritsj! som den futtet og brant! Luen var varm og klar som et lite lys da hun holdt handen omkring den. Det var et underlig lys. Den lille piken syntes hun satt foran en stor jernovn med blanke messingkuler og messingrør på. Ilden brant så vidunderlig og varmet så godt. Å, så deilig det var! Den lille piken strakte allerede føttene fram for å varme dem også - da gikk flammen ut, kakkelovnen forsvant, og hun satt der med en liten stump av den utbrente svovelstikken i handen.

Hun ripet av en ny, den brant og lyste, og der hvor lysskinnet falt på muren, ble den gjennomsiktig som et stykke flor. Hun så helt inn i stuen, hvor bordet sto dekket med skinnende hvit duk og fint porselen, og en stekt gås sto og dampet så deilig, fylt med svisker og epler. Og det herligste av alt var at gåsen hoppet ned fra fatet og vraltet bortover gulvet med gaffel og kniv i ryggen, helt bort til den lille piken kom den. Da sloknet svovelstikken, og så var det ikke noe annet å se enn den tykke, kalde murveggen igjen.

Så tente hun en ny. Da satt hun under det vidunderligste juletre. Det var enda større og finere pyntet enn det hun hadde sett gjennom glassdøren hos den rike kjøpmannen siste julekveld. Tusen lys brant på de grønne grenene, og farveglade bilder, slike som de pynter i butikkvinduene med, tittet ned på henne. Den lille piken strakte begge hendene i været - og da sloknet svovelstikken. Alle julelysene steg høyere og høyere, og nå så hun at de var de klare stjernene der oppe. En av dem falt og laget en lang ildstripe på himmelen.

"Nå døde et menneske!" sa den lille piken, for gamle mor hadde sagt at når en stjerne faller, så går en sjel opp til Gud. Mormor, som nå var død, var det eneste menneske som hadde vært snill mot den lille piken.

Hun strøk igjen en svovelstikke mot muren. Den lyste opp rundt om, og i skinnet sto gamle mormor, så klar, så strålende. så mild og god.

"Mormor" ropte den lille piken. "Å, la meg få være med deg! jeg vet at du er borte når svovelstikken går ut, borte akkurat som den varme kakkelovnen, den deilige gåsesteken og det store, vakre juletreet!" Og så strøk hun fort av alle de svovelstikkene som var igjen i bunten, for hun ville holde på mormoren. Og svovelstikkene lyste med en slik glans at det ble lysere enn midt på lyse dagen. Mormor hadde aldri vært så vakker før og så stor. Hun løftet den lille piken opp på armen sin, og de fløy i lys og glede, så høyt, så høyt. Det fantes ingen kulde mer og ingen sult og angst - de var hos Gud.

Men i kroken ved huset satt den lille piken og var død da den kalde morgenen kom, hun var frosset i hjel den siste kvelden i det gamle året. Hun satt der med røde kinn og et smil om munnen.

Nyttårsmorgenen gikk opp over den lille døde, som satt der med svovelstikkene sine. En bunt av dem var nesten brent opp. Hun har villet varme seg, sa folk. Ingen visste noe om alt det vakre hun hadde sett, og om hvordan hun var gått sammen med mormor inn til nyttårs glede i stråleglans.




8. desember

I dag skal denne jenten opereres og derfor blir det ikke et langt innlegg i dag. Jeg tenkte rett og slett at jeg bare skal dele en oppskrift med dere. På noen fantastiske gode fløtekarameller.

Fløtekarameller ca 40 stk:
1 ss smør el margarin
2 dl fløte
2 dl sukker
2 dl lys sirup
1 ts vaniljesukker

Til formen:
 bakepapir

Smelt smør/margarin i en gryte.
Tilsett resten av ingrediensene.
Rør hele tiden!
Sjekk om karamellen er ferdig ved å helle et par dråper i et glass kaldt vann.
Karamellen er ferdigkokt hvis du kan trille kuler av karamelldråpene etter dem har vært i vannet. Du kan også bruke et digitalt steketermometer. Da skal blandingen være på 118 grader når den er ferdig.
Hell i formen og la den stivne.
Klipp eller skjær karamellen i biter når den har stivnet.
Pakk inn hver bit i folie.

 

7. desember

I dag kommer en av mine favorittfortellinger. Denne filmer minner meg veldig om barndommen og jeg får skikkelig julestemning når jeg ser den. Kos dere.

6. desember

I Amsterdam så vi lite til den julen som vi feirer i Norge, eller den engelske julen som de kaller det i Amsterdam. De feirer heller St. Nikolaus.

St. Nikolaus ble født 6. desember i 270 og var biskop i byen Myra i Lilleasis. Han var kjent for sine mange gode gjerninger og for at han gav gaver til barna. St. Nikolaus har langt skjegg og ikledd rød biskopdrakt. Han er ofte avbildet med en pose med gullmynter. Dette kommer fra historien om da han hjalp en fattig famiiefar. Han måtte sende døtrene sine ut i prostitusjon for å kunne berge livet. Tre netter etter hverandre kastet St. Nikolaus gullpenger inn vinduet, slik at jentene skulle bli anstendig gift.

Biskop Nikoluas ble utropt til helgen og er blitt stående som beskytter av barn og sjøfolk.




I Nederland kaller de St. Nikolaus for Sinterklaas. Nederlenderne dro med seg sine tradisjoner til Amerika og der ble han kalt Santa Claus, eller julenissen som vi er vant med. Den amserikanske Santa Clause har rød drakt, langt skjegg og en sekk med gaver. Mens vi hjemme i Norge har laget vår egen vri på disse tradisjonene. Vår nisse er en fin blanding mellom Santa Clause og fjøsnissen fra gammelt av. Det er fremdeles noen som sitter ut julegrøt til fjøsnisse.

5. desemer Bonden og nissen

Det var en gang en bonde som var så lat. Derfor dyrket han bare litt korn på gården sin, og det var helst bare lett og dårlig korn. Men ingen i bygden hadde så spreke og feite hester og så store og velfødde kyr som han. Det kunne naboene hans slett ikke forstå. De snakket om det når de møttes og mente at dette kunne ikke henge rett på greip. Noen mente at han sto i pakt med trollene. Men det ikke sant, for det var nissen som holdt til på låven som hjalp han. Hver kveld i skumringen kastet nissen frem et stort havrenek på låvegulvet, som bonden kunne skjære opp til kyrene og hestene sine.  Men som lønn for det nissen gjorde, måtte bonden sette frem et fat med grøt hver kveld med et stort smørøye i. Nissen spiste opp alt sammen med en stor matlyst og glemte aldri å gi bonden havre.

 

Men bonekonen var gerrig, så det var ikke med glede hun gav nissen så rikelig med smør på grøten. En vinter hun hadde litt knapt med smør i huset, ville hun teste om nissen ville spise grøten sin, selv om det ikke var et stort smørøye i. Hver kveld gjorde hun smørklatten til nissen mindre, og likevel var grøtfatet tomt når tjenestepiken kom fra låven med det. "Se, nissen spiser grøten sin likevel han, selv om det ikke er så mye smør på", tenkte konen. Jo, nissen spiste grøten, det var ret nok, men han gav ikke bonden så mye havre som før heller. Det merket bonden og sa til konen sin at han ikke kunne forstå at haugen  med havre på låvegulvet ble mindre for hver dag. Konen tenkte seg nok hva det kom av, men fortalte ikke noen hva hun gjorde med grøten til nissen. Nissen kunne jammen spise grøten sin likevel, syntes hun, for det var nå rømmegrøt.

 

Den tredje kvelden nissen hadde fått grøt uten smørøye i, kom en mann og spurte den late bonden hvordan det kunne ha seg at hestene og kyrene hans var så blanke og feite, enda så lite som han avlet på gården sin. Bonden svarte som sant var at hver eneste dag lå det en hel haug med havre på låvegulvet hans, og den skar han opp til hakkelse og gav til dyrene.  Hvor havren kom fra, visste han ikke. Mannen ville se, og bonden fulgte han opp på låven. Og rett nok, der lå det en liten haug med havre som var kastet frem på låvegulvet. Mens de sto og så på dette, kom det fram en ørliten mann med rød topplue. "Nå flytter jeg! Nå flytter er!" sa han. "Hvorfor vil du flytte?" spurte bonden. "Jo, for nå er det tredje kvelden jeg ikke har fått smørøye i grøten min!". "Hvor flytter du da?" spurte bonden. "Til naboen din", var svaret. Og ikke før dette var sagt, så gikk nissen sin vei og bonden så han aldri mer. Men fra den dagen fant han aldri havre på låvegulvet sitt, og hestene og kyrene hans var bare skinn og bein.

 

4. desember

I dag skal vi tenne lys nr 2. Og siden jeg var borte forrige helg, så får dere begge versene i dag.

Så tenner vi et lys i kveld
vi tenner det for glede.
Det står og skinner for seg selv
og oss som er tilstede.
Så tenner vi et lys i kveld,
vi tenner det for glede.

Så tenner vi to lys i kveld,
to lys for håp og glede.
De står og skinner for seg selv
og oss som er tilstede.
Så tenner vi to lys i kveld,
to lys for håp og glede.

3. desemer "Legenden om de fire lysene"

Fire lys brant i adventskransen. Det var helt stille, så stille at man kunne høre lysene snakke til hverandre.

Det første lyset sukket og sa:
"Mitt navn er fred. Jeg skinner klart, men menneskene vil ikke ha fred, de vil ikke ha meg".Lyset ble mindre og mindre, til slutt slukket det helt.
Det andre lyset sa:
"Mitt navn er tro. Men jeg er blitt overflødig. Menneskene vil ikke vite av Gud lenger. Det er meningsløst at jeg brenner". Så slukket det andre lyset.
Bedrøvet og med lav stemme sa det tredje lyset:
"Mitt navn er kjærlighet. Jeg eier ikke lenger kraften til å brenne. Menneskene overser meg. De ser bare seg selv og ikke de andre som de skulle elske". Også det tredje lyset sluknet.
Et barn kom inn i rommet, så på lysene og sa:
"Dere skal da lyse og ikke slukne", med øynene fulle av tårer. Da hørtes plutselig stemmen til det fjerde lyset: "vær ikke redd! Så lenge jeg brenner, kan vi tenne de andre lysene igjen. Mitt navn er håp".

Og barnet tok en flamme fra håpets lys med en fyrstikk og tente igjen alle de andre lysene.

 




2. desember

Den store ventetiden er vi i nå. Advent som vi velger å kalle den. Vi venter på julaften og den ro, glede og spenning som følger med den. I år blir det første jul i huset vårt og vi er derfor ekstra spent. Klarer vi å finne roen? Klarer jeg faktisk å lage både julegrøt og pinnekjøtt? Blir huset ferdig nok til at vi i det hele tatt kan føle oss hjemme?

Advent er tiden vi bruker til å forberede oss til det store som skal skje. Jo mer man stresser jo mer setter man pris på det endelige målet.  Nemlig å samle hele familien rundt et bord for å sammen kunne nyte en god middag og gode samtaler.

Men nå befinner vi oss i starten på adventstiden. Vi tenner lys og skaper sterke og gode tradisjoner som vi knytter sterke bånd til. Man bringer de videre fra genereasjon til genereasjon. Men en ting er sikkert, jeg kommer ikke til å bringe videre tradisjonen med lutefisk på julaften (eller potetekaker og bacon som jeg spiste).

 




I morgen kommer en fortelling om de berømte lysene som vi tenner hver advent og siden jeg var i Amsterdam første søndag i advent, så får dere Inger Hagerups vers på søndag.

1. desember (endelig)

Velkommen til desember måned. De fleste av oss har vært i julemodus en god stund allerede, men det er nå moroa starter. For min del så startet juleforberedelsene for lenge siden.  Jeg var forberedt på at desember kom til å bli en tøff måned og bestemte meg derfor for å bli tidlig ferdig med alt som het julegaver. Nå kan operasjonen bare komme, for nå er denne jenten klar.

Sammen med en del kloke forfattere så skal jeg hver dag (så lenge jeg faktisk er til stede) underholde dere med julefortellinger, små tips og en rekke med ting som omhandler julen. For i mine øyne, så blir det rett og slett ikke bedre enn en perfekt jul.

For noen er julen rett og slett stressende, for andre - slik som meg, så er julen en etterlengtet tid.Adventstiden er beregnet for juleverksted, koselige filmer, kakao, fine lys og rett og slett en avslapping.

Julen er en blanding av gamle midtvintersfester og kristne tradisjoner. Denne blandingen er så sammenfloket at det er umulig å skille dem fra hverandre. Julen er noe vi alle gleder oss til, slik som de har gjort i genereasjoner før oss. I Romerriket feiret de solgudens fødsel på den dagen som nå er første juledag. Julen markerer at solen snur og at vi endelig går mot lysere tider. Vi feirer også (såklart) Jesusbarnet på denne store dagen. Selv om Julenissen har fått relativt stor plass gjennom årene.




Jeg håper deres 1. desember har vært og blir en flott dag, jeg teller minuttene til det endelig er julaften.

hits