Kiwo

Hvil i fred min lille prins!

Høstferien skulle da brukes til å slappe av på sofane, lese pensum, kose med Kiwo og slappe av med venner og min kjære. Men sånn ble det dessverre ikke. I begynnelsen av uken måtte vi ta farvel til vår lille firbente prins. Kiwo har nå takket for seg etter 11,5 år hos oss. Han har vært en herlig og viktig del av familien vår i alle de årene han har vært hos oss. Derfor har denne uken vært tung for oss alle.

Jeg husker enda den dagen vi hentet han på Flesland, vi hørte bjeffene langt unna og vi var så spent på denne lille krabaten som skulle blitt vårt nye familie medlem. Han kom ut fra buret sitt, med sine kjempe store bein og lille pistrete kropp.


Han har alltid vært en tullete liten brelegutt. Han var kjempe nysgjerrig, så hver gang jeg lå ute og leste, så stakk han nesen ned i boken og la hodet midt inni boken. Når jeg brukte for lang tid med skolearbeid, la han seg med hodet oppå tastaturet mitt og sukket helt til jeg gav meg.

Kiwo har vært der gjennom de tyngste årene i mitt liv, de vanskeligste, de mest hormonfylte og gjennom alt som er gøy med å være tenåring. Han satt å gren foran beina mine når jeg hadde helgepermisjon fra Haukeland. Han la seg til å sove oppi kofferten min når jeg skulle på behandlingsreise i 4 uker.

Han har komt snikende kl 6 hver eneste uke dag for å ligge i sengen min til jeg skulle opp for å gå på skolen eller jobb. Man kunne rett og slett stille klokken etter denne lille karen. De som sier at hunder ikke kan klokken eller vet forskjell på dager, de har aldri hilst på Kiwo. Han visste at "nå er det lørdag" for da fikk han alltid griseøre. Han visste når det var helg og han kunne sove lenge. Han visste når det var ukedager og han kunne vekke meg for å få kos.

Jeg husket spesielt en episode som viste hvor rar denne karen egentlig er, da mine foreldre våknet en søndag og ikke fant igjen chipsposen som hadde vært brettet fint sammen i en skål på stuebordet. Etter litt leiting, så gav de opp og glemte helt chipsposen. Helt til neste lørdag da det ble satt frem en pose med noe på stuebordet og Kiwo etter litt ser at han ikke får noe av dem, da går han bak sofaen og forsyner seg utav den chipsposen som han stjal natt til søndag helgen før.

Han kommer til å bli veldig savnet og alltid husket for de rare tingene han fant på. Som å komme inn i rommet du befinner deg i for så å fise eller rape før han går ut igjen. Vi har mange gode minner som vi virkelig setter pris på. Vi er veldig glad for å ha fått så mange år med han.

Som dyrelegen sa, så fikk han en fin avslutning med å løpe etter damene på venterommet.

Takk for alt lille venn.

Sommerferie?

Det er vanskelig å innse at det faktisk er sommer og jeg ikke trenger å lese en bok. Jeg kan velge å lese en bok hvis jeg har lyst til det. Men jeg trenger det på ingen måte ikke. Så langt har jeg egentlig ikke gjort så mye annet enn å vaske huset og sett på gilmore girls. Må innrømme at jeg i løpet av de siste dagene har jobbet meg gjennom sesong 4 av en av de beste seriene i verden.
En av karene som virkelig er fornøyd med at jeg er hjemme hver eneste dag er Kiwo. Han har komt krypende opp i sofan til meg hver eneste dag. Han ligger der gjerne hele dagen.
dsc0649
Ser ikke dette behadelig ut?

hits