Troy

Kosehund

Nå har det seg slik at jeg aldri forventet å få en helt normal hund. I og med at hundene som pleier å bo i samme hus som meg har en tendens til å ha en litt spesiell personlighet.
Troy han elsker alt som er mykt, tepper, puter, dyner, klær og senger you name it. Hver eneste gang vi glemmer å lukke soveromsdøren så finner vi verdens fineste hund liggende i sengen med verdens mest uskyldige dådyrøyne. Hver eneste gang vi ikke hører en lyd fra Troy så vet vi at han har sneket seg inn på soverommet og opp i sengen vår. Hvem klarer å si nei til en så nydelig kar som dette?

Er ikke alle som liker flytting

Etter litt piping og stress hver gang døren åpnet seg, så fant jeg Troy i en veldig vanlig stilling i hans nye stue.

Livet som Tollermamma

Det er mange ting man kan si om å ha en Toller i hus. Jeg hadde store forventninger til hvordan livet vårt kom til å bli etter Troy kom i hus. Jeg leste forum etter forum, blogg etter blogg og jeg endte egentlig opp med å bli nervøs for om vi virkelig hadde tatt rett velg når vi bestilte Troy. Når jeg satt i bilen på vei til oppdretter var det en rimelig nervøs og spent jente som svevde 10 cm over setet.

Når vi fikk han i hus var vi uendelig stolt. Stolt over at denne lille karen skulle være vår resten av livet hans. Han gav oss en tøff start, i og med at jeg ikke har hatt valp før så kjente jeg det godt på tålmodigheten. Men så skjedde noe, ikke over natten, men sakte men sikker så fant Troy seg til rette i familien vår. Han lærte seg si ifra når han skulle på do og vi fikk endelig en pirajafri hverdag.

Nå får jeg det til å høres helt grusomt ut med en Toller i hus, men nå skal jeg fortelle dere hva som skjedde når Troy lærte seg at tissing skjedde ute og valpetennene forsvant. Troy har fra dag 1 vist seg å være en skikkelig kosegutt, som er omsorgsfull og veldig familiekjær. Han passer på at alle har det bra og er veldig rolig og tålmodig med Pernille.

Vi prøvde å dra på valpekurs, men dette var ikke noe for Troy. Han lærer så fort at kursets pensum satt på første kursdag. Jeg var virkelig en stolt Tollermamma når jeg innså hvor flink gutten vår var og er.

Det er ingenting som er mer motiverende enn å komme hjem til Troy, han viser så stor glede for å se meg at jeg virkelig føler meg som verdens beste valpemamma. Han er aldri langt unna, selv når jeg slipper han ut, uten bånd går han ingen steder. Vår ultra sosiale valp som elsker mennesker går ingen steder når mamma og pappa sier nei, det har han alltid vært flink til. Når jeg ser han sammen med andre mennesker og andre hunder blir jeg ekstra takknemlig for hva oppdretteren gjorde før vi overtok han. Han fikk et fantastisk grunnlag hos henne.

Nå skal jeg ikke påstå at jeg ikke har vært på randen av å klikke, for det er krevende de første månedene. Det er det virkelig, men jeg mener at det handler om hva du gjør når hunden din er valp. Nå har vi en harmonisk gutt, som liker å slappe av, elsker å leke og storkoser seg når han får bruke nesen sin.



Vi er helt forelsket i gutten vår! Jeg kan ikke tenke meg å få meg en annen rase enn Toller. De er langt mindre krevende enn det jeg var forberedt på at de skulle være. Tollere skulle jo være vanskelige, ekstremt sta og hunder med et enormt aktivitetsbehov. Troy har vist seg å være kjærlig, omsorgsfull, morsom, skvetten, rar, tålmodig, kosete og en drøm. Uansett hva jeg gjør på, så gleder jeg meg til å gi vår herlige godluktende (Tollere lukter faktisk ikke hund)  godgutt verdens største klem.

Livet som Tollermamma er virkelig en drøm!


















Vi serverer blekksprut til hunden

Neida, vi gjør ikke det. Men Troy skulle vel ønske at han kunne ta seg et tygg eller to av denne lille gjesten vår. Nå har det seg slik at jeg ikke er særlig begeistret for slike dyr og syns den bare kunne dra sin vei.

Denne kom på besøk i garnet vårt og var god på vei til å spise Fredrik. Vi på to bein syns den var rimelig ekkel og skummel, mens han lille karen på fire bein var rimelig giret når han så vår nye øybeboer.

Etter at vi slapp han ut i vannet og nesten glemt den så kom den tilbake igjen. Troy snuste og syns dette var kjempe spennende, helt til han ble angrepet og fikk en ny respekt for karen med 8 armer.





Vinterferien min.

Årets første tur på hytten og faktisk den tidligste jeg har hatt i hele mitt liv (ihvertfall av det jeg kan huske). Jeg dro inn sammen med pappa og Troy på onsdag og i løpet av uken kom både mamma, Fredrik, Daniel og Anita innover. Så det var fult hus hele helgen.

Uken har vært full av inntrykk for en liten (stor) valp. Han har kjørt båt for første gang, han har hilst på fisk for første gang, han har badet (ufrivillig) og oppdaget motorsagen. Sistnevnte var rimelig skummel og gutten komme stormende inn for å få trøst.



Forskjellen på han og på Kiwo er at Troy faktisk husker hva som er i garnet. Så når garnet ligger i båten så tripper han rundt som en tulling i vente på at fiskene skal komme opp på land.

Når man får løpe fritt hele dagen og bruker mange timer ute hver eneste dag så er det godt med en armkrok å sove litt i.



Søskenbarnet mitt hadde med seg buen sin, så gutta fikk lekt seg litt. Noen fikk fine sår på armene, men alle var mektig imponert.

De nygifte.

Det har vært en helt fantastisk langhelg. Nå gleder jeg meg bare fantastisk mye til Påsken som forhåpentligvis blir en rundt to ukers ferie for min del.

Finalister!

EDIT: Guttene fikk 2. plass. Takk til alle som stemte på dem. Kjempegøy!!

 

Nå er prinsens våre gått videre i fotokonkurransen og håper dere tar dere tid til å stemme på guttene våre.

Trykk på bildet for å komme til konkurransen. Stem på bilde nr 4.

Fotokonkurranse.

caninecorner.blogg.no har en konkurranse gående på bloggen sin for tiden. Jeg som egentlig aldri er med på slike ting måtte jo nesten melde meg på med to bilder av disse flotte karene. (etter tips fra Marita)

 




Playdate i bilder!

I dag har Troy fått en stor kar å bryne seg på. Nemlig Marita sin Lord.

 



 





.

En sliten kar etter en liten time mer herjing. Hadde det vært opp til de hadde vi nok stått der nede fremdeles. Men det er kjekt å se at guttene koser seg og ikke minst så drømmer jeg om at Troy sover noen timer i ettermiddag.

Flinke gutten min

video:img00501

 

Mitt liv, spennende og innholdsrikt?

Som student, så er jeg absolutt ikke vant til å være på skolen hver dag. Det fins for all del studenter som har undervisning hver eneste dag. I første klasse hadde jeg faktisk undervisning 4 dager i uken, men nå er jeg veldig lite vant til det. Så når jeg startet første dag i praksis, så var jeg veldig forberedt på at dette kom til å gjøre vondt. Men styrerpraksis er akkurat min greie kjenner jeg. Det er rette blandingen av avdelingskos og papirarbeid. Eneste kjipe med praksis nå er rett og slett at jeg ikke får vært hjemme med Troy.

Men når jeg er i barnehagen til min nydelig Pernille så kan jeg ikke klage. I dag måtte jeg innom til henne flere ganger bare for å få meg en liten dose med Pernille. Hun er jo så god!




Ellers så har Troy vært på 12 ukers kontroll i dag. Noe som betyr at han nå er vaksinert, chipet og generelt undersøkt. Lille karen vår veier nå 9,3 kg og stortrives. Han nøt oppmerksomheten på venterommet og mor nøt det at alle damene som jobbet der skrøy høylytt over han. (og ikke av de andre)

Playdate with Bob and two crazy people!

Våre beste venner har en liten mops, en liten tøffing av en mops som kom på døren for å leke med vår flotte lille kar. De storkoste seg i snøen helt til Bob ble helt utslitt. Troy er det ikke så lett å slite ut. Selv om han sovnet med en gang vi kom inn. Tenkte dere ville se bilder fra tøffingene i farta.



 

 

The two crazy people. Eller Terje og Iselin for de som lurte.

 



 

Er ikke de herlige? Det er så kjekt at han er så rolig og grei med andre hunder. De leker og koser seg uten noen form for aggresjon. Selv om Bob gjerne burde gitt litt lyd fra seg når Troy satte pirayatennene sine i huden hans og DRO til. Nå håper vi bare at de klarer å bli så vant til hverandre at vi kan dra på hyttetur uten problem.

Sovedyret!



Troy sin første dag med oss!

I dag har vi endelig fått hentet gutten vår hjem. Jeg satt i setet og trippet den siste tiden. Det var både rart, spennende og utrolig gøy. Når vi parkerte utenfor huset til oppdretteren hadde jeg problemer med å ikke storme inn døren. Den herlige karen vår har blitt kjempe stor (ihvertfall i forhold til når vi så han sist, han veier jo faktisk 5 kg nå). Etter en liten stund med kos og prat hos oppdretteren satt vi oss i bilen. Han gren en liten stund, men sovnet til slutt i armene mine. Godt sovehjerte har han ihvertfall.

En siste kos med mor før han flyttet fra henne (med de skumle skumle bergenserne)

Når vi stoppet på Stord for å gå på graven til mormor og morfar fant han ut at det like greit å bare ligge seg ned i snøen, for denne teite isen som var over alt, var såpeglatt. En liten bambi på isen.

Akkurat nå ligger han og sover under salongbordet vårt. Langt inne i drømmeland. Vi gleder oss til han har falt helt i ro, og han blir helt trygg på oss. Blir mye kos fremover!

Første møtet med Troy!

I går fikk vi endelig dra avgårde i retning Haugesund for å hilse på valpen vår og alle de 8 søskene hans. Vi vet ikke enda hvilken av de tre prinsene som blir vår, men for oss så gjør ikke det stort mye, for de var tvers igjennom herlige alle sammen. Vi var dere i flere timer og vi storkoste oss virkelig. Ekstra kjekt var det å se hvor bra valpene har det hos oppdretter som er helt fantastisk. Vi kunne ikke vært mer fornøyd! Men så over til det som trolig er kjekkest for dere - BILDER!













Vedgaardens toller er virkelig en oppdretter jeg vil anbefale, valpene var rolige  og allerede veldig sosialiserte. Så det var ikke noe problem for dem å ha oss sittende inni valpebingen deres. Oppdretter er også veldig nøye på valpeeierene sine og på at valpene skal bli et elsket familiemedlem hos sine nye eiere. Stikk innom siden deres her og nyt synet av valper og de flotte hundene deres. Vi gleder oss veldig og teller dagene til vi kan få hente vår prins!

Valpebilde

Første bildet, som er hentet på hjemmesiden til oppdretteren. En av disse søte små skal bli vår! Vi gleder oss veldig

Lille valpen

Midt oppi tapet av Kiwo så har vi fått veldig gode nyheter. For å være helt ærlig så har jeg mest lyst til å ligge meg i fosterstilling i sofaen og bare syntes litt synd på meg selv. For det føles feil å være glad når jeg nettopp har mistet en som har betydd såpass mye for meg siden barneskolen. Jeg føler at han fortjener at jeg er lei, uansett hvor teit det måtte høres ut. Men så skjer det ting som får deg til å smile, til å hoppe og danse. Noe som får gliset til å feste seg ved ene øret og så strekke seg til det andre.

I går fikk jeg en telefon fra oppdretteren vår, som fortalte meg at det natt til mandag kom 9 herlige små valper til verden. 6 små jenter og 3 små gutter.  Så nå venter det en lodden liten gutt på oss der nede, som er klar til henting rett før jul. En liten bylt på rundt 330 g.  Fremdeles føles det veldig feil å glede seg over en ny valp så kort etter å ha mistet den forrige. Men vi klarer ikke å gjøre annet enn å glede oss til vi får denne lodne karen inn i familien.

Så, det er plutselig koselige ting som skjer midt oppi det triste.

Valp!!!

I dag kom gladbeskjeden vi har ventet på. Ronja (mor) har vært på ultralyd og det var masse aktivitet i magen hennes. Så nå får vi bare krysse fingrene for at det er en gutt til oss inni magen der. Fødsel er 22. oktober med henting helgen før jul. Vi gleder oss kjempe mye!!

Litt gode nyheter

På lørdag sto jeg på jobb, helt i mine egne tanker når telefonen ringte. Jeg svarte og oppførte meg en smule teit. En av grunnene var jo den at musikken som står på til en hver tid på treningssenteret rett og slett overdøver tankene til alle og enhver (savner den tiden da jeg nesten ikke hørte et fnugg av den) og fordi jeg aldri hadde sett dette nummeret før. Men etter jeg beklagde andre gang at jeg var på jobb så ler hun litt i andre enden og spør om det er slik at jeg ikke vil ha valp. Da hoppet jeg på stedet og svarte selvfølgelig ja. Nå har endelig tispen vi har ventet på, fått løpetid og blitt parret. Så til jul kommer det mest sannsynlig en liten kar inn i familien. Et firbeint rampetroll rett og slett.

Hun beklaget da at faren var blitt skiftet ut, men denne tøffingen var bare så nydelig at jeg kunne ikke blitt mer fornøyd.


Faren som valp.

Så, nå må vi bare smøre oss med tolmodighet og vente til 17. septemer. Da får vi svar på om dette faktisk er så vellykket som de trodde. En ventet fødsel vil finne sted 20. oktober. Vi gleder oss kjempe mye til å kos, leke og jobbe med denne karen.
hits